Fartsbøter er den vanligste trafikkboten i Norge, og de har blitt dyrere. Fra 15. februar 2026 gjelder nye bøtesatser for fart: Bare 5 km/t for fort koster nå 1 250 kr, og 25 km/t for fort i 50-sone koster 13 450 kr. Kjører du enda fortere, blir det ikke lenger en vanlig fartsbot, men anmeldelse og som regel tap av førerkortet.
I denne guiden får du alle bøtesatser for fart i 2026, når du får prikker, når politiet tar førerkortet, og hvordan fotobokser og streknings-ATK fungerer.
Bøtesatser for fart i 2026
Fartsbøtene er fastsatt i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (ofte kalt bøteforskriften). Satsene ble sist oppjustert med virkning fra 15. februar 2026. Hvor mye du må betale, avhenger av to ting: fartsgrensen på stedet og hvor mange km/t du kjørte for fort.
Fartsgrense 60 km/t eller lavere
Dette gjelder blant annet 30-, 40-, 50- og 60-soner, altså typisk boligområder, tettsteder og byer.
| Km/t over fartsgrensen | Bot 2026 | Prikker |
|---|---|---|
| Til og med 5 km/t | 1 250 kr | 0 |
| 6–10 km/t | 3 350 kr | 0 |
| 11–15 km/t | 5 950 kr | 2 |
| 16–20 km/t | 8 650 kr | 3 |
| 21–25 km/t | 13 450 kr | 3 |
| Over 25 km/t | Anmeldelse | Tap av førerett |
Fartsgrense 70 km/t eller høyere
Dette gjelder landevei, motortrafikkvei og motorvei.
| Km/t over fartsgrensen | Bot 2026 | Prikker |
|---|---|---|
| Til og med 5 km/t | 1 250 kr | 0 |
| 6–10 km/t | 3 350 kr | 0 |
| 11–15 km/t | 5 350 kr | 0 |
| 16–20 km/t | 7 450 kr | 2 |
| 21–25 km/t | 10 100 kr | 3 |
| 26–30 km/t | 13 450 kr | 3 |
| 31–35 km/t | 16 050 kr | 3 |
| 36–40 km/t (kun motorvei 90 km/t eller høyere) | 16 700 kr | 3 |
Legg merke til at bøtene stiger raskere i lave fartssoner. Det er ikke tilfeldig: Der det er 60 km/t eller lavere, ferdes det gjerne gående, syklende og barn, og selv små fartsøkninger gir mye lengre stopplengde. Les mer om dette i guiden vår om fartsgrenser i Norge.
Flere forseelser samtidig
Blir du stoppet for flere ting på en gang, for eksempel fart og mobilbruk, kan politiet slå dem sammen til en fellesbot. Da betaler du den høyeste boten fullt ut, mens de andre reduseres med 50 prosent. Fellesboten kan likevel ikke overstige 29 100 kr. Blir summen høyere, må saken behandles på vanlig måte.
Når gir fartsbøter prikker?
I tillegg til boten kan en fartsovertredelse gi prikker på førerkortet. Reglene står i forskrift om prikkbelastning:
- Fartsgrense 60 km/t eller lavere: Prikker når du kjører mer enn 10 km/t for fort. 11–15 km/t over gir 2 prikker, mer enn det gir 3 prikker.
- Fartsgrense 70 km/t eller høyere: Prikker når du kjører mer enn 15 km/t for fort. 16–20 km/t over gir 2 prikker, mer enn det gir 3 prikker.
- Prøveperioden: De første to årene etter at du fikk førerkortet, får du dobbelt antall prikker. Én fartsbot på 21 km/t over i 50-sone gir da 6 prikker.
- 8 prikker: Har du 8 prikker eller mer i løpet av tre år, mister du føreretten i seks måneder.
Med doble prikker i prøveperioden er altså marginene små. To middels fartsbøter kan være nok til å miste lappen. Les hele forklaringen i artikkelen om prikksystemet.
Hvor mye trekker politiet fra?
Alt måleutstyr har en viss usikkerhet, og politiet og fotoboksene tar hensyn til dette. Farten som legges til grunn for boten, kan derfor være litt lavere enn det som ble målt. Hvor stort fradraget er, står ikke i bøteforskriften, og det finnes ingen fast, offentlig regel du kan regne med.
På nettet ser du ofte påstander om at det alltid trekkes fra en bestemt margin, for eksempel «3 km/t». Ikke stol på det. Fartsgrensen er den høyeste lovlige farten, og på teoriprøven og oppkjøringen er det fartsgrensen som gjelder – ikke «grensen pluss litt».
Når blir det anmeldelse og førerkortbeslag?
Forenklet forelegg, altså en fast bot du kan vedta på stedet, kan bare brukes opp til en viss grense. Kjører du fortere enn dette, blir saken anmeldt, og du får et vanlig forelegg eller saken går til retten.
Forskriften om tap av førerett har tabeller som viser hvor lenge du normalt mister førerkortet. Tabellene starter akkurat der forenklet forelegg slutter:
| Fartsgrense | Tap av førerett fra | Normal tapstid ved laveste nivå |
|---|---|---|
| 30 km/t | 56 km/t | 3–7 måneder |
| 50 km/t | 76 km/t | 3–6 måneder |
| 60 km/t | 86 km/t | 3–6 måneder |
| 70 km/t | 106 km/t | 3–6 måneder |
| 80 km/t | 116 km/t | 3–5 måneder |
| 100 km/t (motorvei) | 141 km/t | 3–5 måneder |
| 110 km/t | 151 km/t | 3–5 måneder |
Jo fortere du kjører, desto lengre blir tapstiden. Ved de høyeste hastighetene kan den bli over tre år.
Beslag på stedet
Hvis politiet mener det er sannsynlig at du vil miste føreretten, kan de ta førerkortet ditt med en gang. Dette kalles førerkortbeslag. Ifølge Riksadvokatens retningslinjer skal det normalt tas beslag når overtredelsen er av en type som fører til tap av førerett. Du kan da ikke kjøre videre, selv om saken ikke er avgjort ennå.
Samfunnsstraff og fengsel
Ved svært høy fart kan det bli strengere straff enn bot. Riksadvokaten har en veiledende norm: I 60-sone kan det bli samfunnsstraff fra 110 km/t og fengsel fra 115 km/t. I 80-sone går grensene ved 130 km/t og 136 km/t.
Andre unntak
Politiet kan også la være å bruke forenklet forelegg selv om farten er innenfor tabellen. Det gjelder blant annet hvis kjøringen var særlig farlig, hvis du er mistenkt for andre lovbrudd samtidig, eller hvis du nekter å vedta forelegget. Da går saken videre som en vanlig straffesak.
Fotoboks og streknings-ATK
Automatisk trafikkontroll (ATK) er fotobokser som måler farten og tar bilde av kjøretøy som kjører for fort. Det finnes to typer:
- Punkt-ATK: Den klassiske fotoboksen som måler farten akkurat der du passerer.
- Streknings-ATK: To fotobokser med noen kilometers mellomrom. Systemet regner ut gjennomsnittsfarten din mellom dem. Du får bare bot hvis gjennomsnittsfarten var for høy.
Ifølge Statens vegvesen er det bare politiet som kan gi fartsbot. Vegvesenet kontrollerer først at det er samme kjøretøy i begge boksene, og sender deretter saken til politiet.
Noen ting som er greit å vite:
- Det er føreren som får boten: Ikke den som eier bilen. Kjørte noen andre bilen din, blir du bedt om å oppgi hvem som kjørte.
- Rødt blink betyr bare at det er tatt bilde: På strekninger med gjennomsnittsmåling blinker en gul lampe omtrent 50 meter etter siste boks hvis snittfarten var for høy.
- Samme satser og prikker: En fartsbot fra fotoboks følger samme satser og prikkregler som om politiet stoppet deg.
- Det er snittet som teller: Kjører du fort i starten av en streknings-ATK, hjelper det lite å senke farten mot slutten hvis snittet likevel blir for høyt.
Mobilbot: like dyrt som høy fart
Mange tenker på fartsbøter som den store utgiften, men å bruke håndholdt mobil mens du kjører koster 10 750 kr. Det gir også 3 prikker, og 6 prikker hvis du er i prøveperioden. Det er altså dyrere enn å kjøre 20 km/t for fort i 50-sone. I prøveperioden betyr én mobilbot og én fartsbot med prikker at du fort nærmer deg 8 prikker.
Fartsbøter på teoriprøven
På teoriprøven får du sjelden spørsmål om eksakte bøtebeløp, siden de endres jevnlig. Men du kan få spørsmål om:
- Fartsgrenser: Hva som gjelder i tettbygd strøk, utenfor tettbygd strøk og på motorvei.
- Fartstilpasning: At du må senke farten etter forholdene, selv under fartsgrensen.
- Prikker og prøveperiode: At nye førere får dobbelt antall prikker, og at 8 prikker på tre år gir tap av førerett.
- Stopplengde: Hvordan økt fart gir lengre reaksjonsvei og bremselengde.
Oppsummering
Fartsbøtene i 2026 er høye nok til å gjøre vondt i lommeboka:
- 5 km/t for fort koster 1 250 kr, 10 km/t koster 3 350 kr.
- Prikker kommer fra 11 km/t over i 60-sone og lavere, og fra 16 km/t over i 70-sone og høyere.
- Over 25 km/t for fort i 60-sone, eller over 35 km/t i 70- og 80-sone, blir det anmeldelse og som regel tap av førerkortet.
- I prøveperioden dobles prikkene, så marginene er små.
Vil du være sikker på at du kan fartsreglene før teoriprøven, kan du øve på spørsmål om fart, stopplengde og prikker i Billappen. Kjør trygt, og husk at fartsgrensen er en øvre grense, ikke et mål.
