Kjøring i vinterforhold: Mestre glatt føre, snø og is

Hvorfor vinterkjøring krever ekstra oppmerksomhet

Vinteren i Norge byr på noen av verdens mest krevende kjøreforhold. Ifølge Statens vegvesen skjer i gjennomsnitt over 600 personskadeulykker årlig på veier dekket av snø eller is. Selv om ulykkesrisikoen øker betydelig på vinterføre, er den gode nyheten at de fleste ulykker kan unngås med riktig kunnskap og tilpasning.

I denne guiden lærer du alt du trenger å vite om trygg vinterkjøring – fra forberedelser og dekkvalg til kjøreteknikk og nødsituasjoner. Se også vår guide om nattkjøring og sikkerhet i bil.

Ulike typer vinterføre

Ikke all vinter er lik. For å tilpasse kjøringen riktig må du kjenne igjen de ulike føretypene:

Snø

Nysnø gir moderat grep, men kan skjule underliggende is. Løs snø kan også «flyte» under dekkene og gi dårlig kontakt med veibanen.

Slaps

Slaps er halvt smeltet snø blandet med vann. Dette er særlig krevende fordi det gir dårlig grep og kan føre til vannplaning (aquaplaning). Slaps spruter også opp på frontruten og reduserer sikten.

Hardpakket snø

Snø som er kjørt på og komprimert blir hard og glatt. Denne typen føre kan være like glatt som is, spesielt når temperaturen ligger rundt frysepunktet.

Is og svart is

Blank is er åpenbart farlig, men svart is (også kalt «blankis») er ekstra lumsk fordi den er nesten usynlig. Svart is dannes ofte når temperaturen faller raskt etter regn, eller på broer og i skyggelagte områder.

Underkjølt regn

Dette er blant de farligste forholdene. Regndråper som fryser i det de treffer bakken, skaper et tynt, ekstremt glatt islag. Ved slike forhold bør du vurdere om turen virkelig er nødvendig.

Rim

Rim dannes når fuktig luft fryser på kalde overflater. Det skjer ofte tidlig om morgenen og kan gjøre veien overraskende glatt.

Forbered bilen for vinteren

God forberedelse er halve jobben. Her er en sjekkliste før vintersesongen:

Sjekkliste: Gjør bilen vinterklar

Nødutstyr du bør ha i bilen om vinteren

• Isskrape og snøbørste
• Starthjelp-kabler eller startbooster
• Lommelykt med ekstra batterier
• Varme klær og teppe
• Kjetting (spesielt ved fjellkjøring)
• Slepetau
• Litt mat og drikke
• Refleksvest og varseltrekant

Piggdekk eller piggfrie vinterdekk?

Et av de viktigste valgene for vinterkjøring er hvilken type dekk du bruker. Her er en sammenligning:

Sammenligning: Piggdekk vs. piggfrie dekk

Regler for bruk av piggdekk

Piggdekk har begrensede bruksperioder i Norge:

• Sør- og Midt-Norge: 1. november – første søndag etter 2. påskedag
• Nordland, Troms og Finnmark: 16. oktober – 30. april

Viktig: Hvis føret tilsier det, kan du bruke piggdekk utenom disse datoene. Sikkerhet går foran.

Når bør du velge hva?

Velg piggdekk hvis du:

• Bor i områder med mye is
• Ofte kjører på ubrøytede veier
• Prioriterer maksimal sikkerhet på is

Velg piggfrie dekk hvis du:

• Hovedsakelig kjører i by på brøytede veier
• Vil ha fleksibilitet til å skifte dekk tidligere
• Er opptatt av lavere støy og mindre miljøpåvirkning

Krav til mønsterdybde

Husk: Bruker du piggdekk, skal alle fire hjul ha piggdekk.

Bremselengde på vinterføre

Dette er et av de viktigste konseptene for vinterkjøring – og et vanlig tema på teoriprøven.

Hva er bremselengde?

Stopplengde = Reaksjonsstrekk + Bremselengde

• Reaksjonsstrekk: Distansen du kjører fra du ser faren til du begynner å bremse (ca. 1 sekund)
• Bremselengde: Distansen fra du bremser til bilen står stille

Bremselengde ved ulike føreforhold

Tabellen under viser omtrentlig bremselengde (ikke inkludert reaksjonsstrekk) ved ulike hastigheter og føreforhold:

Viktig innsikt: På is kan bremselengden bli 4–10 ganger lengre enn på tørr asfalt!

Tommelfingerregel for vinterføre

På snø: Bremselengde ≈ (hastighet ÷ 10)² × 2

Eksempel: 50 km/t på snø = (5 × 5) × 2 = 50 meter bremselengde

Hva betyr dette i praksis?

• I 50 km/t på is kan total stopplengde bli over 100 meter
• Hold minst 4-5 sekunders avstand til bilen foran på vinterføre
• Reduser hastigheten betydelig når føret er usikkert

Kjøreteknikk på glatt føre

Måten du kjører på har enorm betydning for sikkerheten på vinterføre.

Grunnprinsipper for vinterkjøring

1. Kjør jevnt og mykt
2. Hold lav hastighet
3. Øk avstanden
4. Planlegg bremsing
5. Test føret

Slik bruker du ABS på glatt føre

De fleste moderne biler har ABS (blokkeringsfrie bremser). Slik fungerer det:

• ABS hindrer hjulene i å låse seg
• Du beholder styringen selv under hard bremsing
• Du kjenner en «pulsering» i bremspedalen når ABS aktiveres

Viktig: Når ABS aktiverer, fortsett å trykke hardt på bremsen og styr dit du vil. Ikke slipp opp!

Giring på vinterføre

• Gir opp tidlig for jevn fremdrift
• Bruk motorbremsen ved å gire ned i stedet for å bremse hardt
• Ved manuell girkasse: Start på 2. gir for å unngå hjulspin

Hva gjør du ved skrens?

Selv erfarne sjåfører kan oppleve skrens på glatt føre. Her er hva du gjør:

Understyring (forhjulene mister grep)

Kjennetegn: Bilen fortsetter rett frem selv om du svinger på rattet.

Hva du gjør:

1. Slipp gasspedalen – ikke bråbrems
2. Rett opp rattet litt – pek hjulene dit du vil
3. Vent til dekkene får grep igjen
4. Sving forsiktig på nytt når grepet er tilbake

Overstyring (bakhjulene mister grep)

Kjennetegn: Bakenden sklir ut til siden.

Hva du gjør:

1. Slipp gasspedalen forsiktig
2. Styr i skrensets retning («styr dit bilen peker»)
3. Ikke bråbrems – dette forverrer situasjonen
4. Rett opp rattet gradvis når bilen stabiliserer seg

Generelle tips ved skrens

• Hold blikket der du vil – ikke på hindringen
• Behold roen – panikk fører til feil reaksjoner
• Øv på en lukket bane – sikkerhetskurs lærer deg å håndtere skrens

Elbil om vinteren

Elbiler har noen spesielle egenskaper på vinterføre som er verdt å kjenne til.

Rekkevidde i kulde

Elbilens rekkevidde reduseres om vinteren, typisk med 20–40 % avhengig av temperatur og kjøremønster.

Hvorfor:

• Batteriet yter mindre i kulde
• Oppvarming av kupé bruker strøm
• Kulde øker luftmotstanden (tettere luft)

Tips for bedre rekkevidde om vinteren

Fortrinn med elbil på vinterføre

• Tyngre gir ofte bedre stabilitet
• Lavt tyngdepunkt (batteriet ligger lavt)
• Presis gassrespons gir god kontroll
• Regenerativ bremsing gir jevn nedbremsing

Kolonnekjøring med elbil

Ved kolonnekjøring over fjellet:

• Sørg for minst 50 % batteri før fjellovergangen
• Ha med varme klær i tilfelle lang ventetid
• Bruk nødblink i kolonnen
• Unngå unødvendig oppvarming under venting

Kolonnekjøring over fjellet

Flere fjelloverganger i Norge har kolonnekjøring i dårlig vær.

Slik fungerer kolonnekjøring

1. Bilistene samles ved et oppmøtested
2. En brøytebil eller ledebil leder kolonnen
3. Alle kjører med lav hastighet bak brøytebilen
4. Ingen forbikjøring tillatt

Regler for kolonnekjøring

• Følg brøytemannskapets instrukser
• Hold jevn avstand til bilen foran (ca. 50 meter)
• Bruk nærlys, ikke fjernlys
• Bruk nødblink for å være synlig
• Ikke stopp med mindre du får beskjed
• Ha nok drivstoff – ventetiden kan bli lang

Forberedelse til fjelltur om vinteren

Før du legger ut på vintertur over fjellet:

• Sjekk Statens vegvesens trafikkinformasjon for veistatus
• Last ned Vegvesenets app for oppdateringer
• Ha med kjetting (påbudt for noen kjøretøy)
• Fyll opp bilen med drivstoff/strøm
• Ta med mat, drikke og varme klær

Bruk av kjetting

Kjetting kan være nødvendig på særlig glatt føre eller ved kolonnekjøring.

Når du bør bruke kjetting

• På svært glatte stigninger
• Ved snøkjøring der dekkene ikke får grep
• Når det er påbudt (for eksempel ved kolonnekjøring)

Riktig montering

Tips for kjettingbruk

• Øv på montering hjemme i tørre forhold
• Ha med hansker – det er kaldt å montere kjetting
• Sjekk stramming etter noen hundre meter
• Maksimalt 50 km/t med kjetting
• Fjern kjettingen så snart veien er bar – den ødelegger asfalt og dekk

Spesiell forsiktighet: Farlige steder

Noen steder er ekstra utsatt for glatt føre:

Broer og viadukter

Fryser før vanlige veier fordi kald luft passerer både over og under.

Skyggelagte områder

Isen smelter sist der solen ikke når.

Kryss og rundkjøringer

Bremsing og akselerasjon polerer snøen til is.

Stigninger og bakketopper

Vanskelig å stoppe eller komme seg opp.

Tunnelåpninger

Overgangen mellom tørr tunnel og glatt vei kan være brå.

Vinterkjøring på teoriprøven

Teoriprøven tester ofte kunnskap om vinterkjøring. Her er vanlige temaer – se også hva du kan forvente på teoriprøven og hvordan bestå teoriprøven på første forsøk:

Typiske spørsmål om vinterkjøring

1. Bremselengde: Hvor mye lengre blir bremselengden på snø/is?
2. Piggdekk vs. piggfrie: Fordeler og ulemper
3. Mønsterdybde: Lovkrav på 3 mm om vinteren
4. Fartstilpasning: Når må du senke farten?
5. Skrens: Hva gjør du ved under-/overstyring?
6. ABS: Hvordan fungerer det på glatt føre?
7. Avstand: Hvor lang avstand bør du holde?

Huskeliste for teoriprøven

• Bremselengde på is: 4–10 ganger lengre enn på tørr asfalt
• Mønsterdybde vinterdekk: minimum 3 mm (anbefalt 4 mm)
• Piggdekk Sør-Norge: 1. nov – første søndag etter påske
• Piggdekk Nord-Norge: 16. okt – 30. april
• Ved skrens: Ikke bråbrems, styr i skrensets retning
• ABS: Fortsett å bremse hardt, behold styringen

Oppsummering: 10 gylne regler for vinterkjøring

1. Forbered bilen – dekk, væsker, batteri og nødutstyr
2. Tilpass farten – kjør etter føret, ikke skiltet
3. Hold avstand – minst 4–5 sekunder til bilen foran
4. Kjør mykt – unngå brå bevegelser
5. Test føret – ta korte prøvebremsinger
6. Planlegg bremsing – begynn i god tid
7. Sjekk værmeldingen – unngå de verste forholdene
8. Ha kjetting klar – spesielt ved fjellkjøring
9. Hold roen ved skrens – ikke bråbrems, styr riktig
10. Vær forberedt – mat, varme klær og fulladet telefon

Med riktig forberedelse, tilpasset kjøreteknikk og respekt for vinterens utfordringer, kan du kjøre trygt gjennom selv de tøffeste vinterforholdene. God tur!